– Må kalles et politisk kupp

Forslaget har fått lite medieoppmerksomhet så langt, og tida fram til vedtak er knapp. Flertallet i finanskomiteen har vedtatt at innstillingen i den største beslutningen om overføring av suverenitet siden EØS-avtalen ble inngått, skal legges fram i Stortinget innen 13. juni.

– Dette er en behandlingsmåte av en så stor og alvorlig sak at det må karakteriseres som forsøk på et politisk kupp, sier Steinholt.

– Men heldigvis er det ikke for seint å snu.

Regjeringas forslag betyr i realiteten å legge finanstilsynet inn under EUs tilsynsorganer, ifølge uttalelser professorene Halvard H. Fredriksen og Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen har gitt Dagens Næringsliv. Dette er grunnlovsstridig, men tildekkes gjennom en konstruksjon der alle vedtak i norske saker formelt blir gjort av Eftas overvåkingsorgan (ESA).

Frykter konsekvensene

– Konsekvensene av en slik suverenitetsavståelse betyr at ESA kan gripe inn, gjøre vedtak og fatte bindende beslutninger direkte overfor norske banker, pensjonskasser og andre typer finansinstitusjoner. ESA kan også forby eller begrense noen typer finansvirksomhet og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge. Dette vil også flytte myndighet på finansområdet fra det norske rettsapparatet til EFTA-domstolen.

Regjeringa er avhengig av støtte fra Arbeiderpartiet for å få flertall i Stortinget. Etter som det kreves tre fjerdedels flertall, og at to tredjedeler må delta i avstemningen, må regjeringa og Arbeiderpartiet opptre samlet. Steinholt ber nå EU-motstandere både i og utenfor Ap om å protestere kraftig, og kreve at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet går mot regjeringas forslag.

Finansministeren har lenge sagt at norsk råderett over finanstilsynet er hellig. I 2014 uttalte hun følgende til ABC Nyheter: «Vi skal finne en løsning som ivaretar det faktum at vi ikke er medlem av EU, og derfor overlater vi heller ikke suverenitet.» Nå har hun etter flere års forhandlinger med EU gitt etter.

Saken har blitt hastebehandlet i Stortinget. På ett og et halvt døgns varsel ble det avholdt høring i Stortingets finanskomité 12. mai. Rødt er ikke alene om å reagere på prosessen. Europarettsjurist Halvard H. Fredriksen sier følgende: «At Stortinget hastebehandler en så stor sak, så stor at man for første gang siden 1992 må bruke Grunnlovens paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall, er helt useriøst. Og den kommer til å få presedens for energi, telekom og data. Dette kommer til å få store ringvirkninger.»

Ingeborg Steinholt mener saken enda en gang viser hvor viktig det er å gå ut av EØS-avtalen.

– Det er helt absurd. Den ene dagen feirer regjeringen 17. mai og hyller norsk selvstendighet og Grunnloven, og den andre dagen vil de legge finanssektoren under Brussel. Framfor alt viser det at Norge må ut av EØS-avtalen snarest mulig.

Vil du bidra?
Klikk her for å bli medlem
Klikk her for å gi en gave